25. august hadde klubben dommermøte, og vi er nå i full gang med å forberede årets løshundprøvesesong. Det har allerede kommet inn mange påmeldinger, både til éndagsprøver og nytt av året - todagersprøver. Det er svært gledelig og viser at interessen for jaktprøver er stor.
Samtidig ønsker jeg, som leder av klubben, og løshunddommer, å dele noen tanker før sesongen starter.
Bak hver jaktprøve står det mennesker som stiller opp på fritiden sin. Dommerne våre lever helt vanlige liv. De har jobb, familie og barn, fritidsaktiviteter, dugnader og andre forpliktelser. Mange har også egne hunder som skal trenes og følges opp, og en egen jakthøst de gjerne vil få tid til.
Likevel velger de å bruke dager av fritiden sin på å bidra til at andre får prøvd hundene sine. En løshundprøve innebærer gjerne lange dager i skogen, i all slags vær, i tillegg til forberedelser, kjøring og etterarbeid. Det er en innsats vi som klubb setter svært stor pris på.
Budskapet fra klubben og løshunddommerkollegiet er enkelt: Vi skal gjøre så godt vi kan!
Vi behandler påmeldingene fortløpende og forsøker, så langt det lar seg gjøre, å finne dommere og tidspunkt som passer for de påmeldte ekvipasjene.
Men vi vet også at noen kommer til å bli skuffet i løpet av høsten og vinteren.
Noen får kanskje ikke gått prøven akkurat i den perioden de hadde håpet på. Andre opplever at dagen i skogen ikke går som ønsket, og at premiegraden ikke blir den man hadde håpet på. Vær og føre kan endre seg, snøen kan komme, dommere kan bli forhindret, og både arbeid, familie og livet ellers kan plutselig kreve sitt. I enkelte tilfeller kan det dessverre ende med at en prøve ikke lar seg gjennomføre.
Det er utrolig mange ting som skal klaffe – for hundeeier, hund, dommer, vær, føre og ikke minst elgen.
Vi klarer derfor ikke å love at alt går slik alle ønsker. Det vi kan love, er at prøveleder og dommere skal gjøre sitt beste for å få gjennomført så mange prøver som mulig.
Når noe ikke går som ønsket, håper jeg derfor at vi klarer å møte hverandre med litt forståelse og respekt. Vi er alle en del av det samme miljøet, og stort sett ønsker vi akkurat det samme: gode jaktprøver, gode hunder, et godt miljø og en sport som utvikler seg videre.
Dommerne våre legger ned en betydelig frivillig innsats. Den må vi greie å ta vare på. Uenigheter og frustrasjon kan selvfølgelig oppstå, og saklige tilbakemeldinger skal det være rom for. Men la oss ta slike ting gjennom de riktige kanalene og direkte med dem det gjelder – ikke gjennom «skittentøysvask» på Facebook eller annen negativitet som først og fremst bidrar til å svekke motivasjonen hos dem som stiller opp.
For uten mennesker som er villige til å bruke fritiden sin som dommere og prøveledere, blir det heller ingen jaktprøver.
Så før vi går inn i en ny sesong: La oss ha litt raushet med hverandre, hjelpe hverandre når vi kan og huske at de aller fleste gjør sitt beste for fellesskapet.
Til slutt ønsker jeg alle hundeførere, hunder, dommere og jegere lykke til med de siste forberedelsene – og med årets elgjakt og jaktprøvesesong.